Slik påvirker det oss Forskning og utvikling skal bidra til å løse prioriterte samfunnsoppdrag, slik disse er definert gjennom FNs bærekraftsmål, EUs prioriterte samfunnsoppdrag og nasjonale strategier og planer - som langtidsplan for forskning og høyere utdanning og regjeringens klimaplan. Innsikt i hvordan jordsystemet fungerer er en komponent i flere av samfunnsoppdragene, som i fire av EUs fem prioriterte samfunnsoppdrag: 1. tilpasning til klimaendringer inkludert samfunnsendring 2. sunne hav, kystområder og vassdrag 3. klimanøytrale og smarte byer 4. jord, helse og mat For oss betyr dette økt samarbeid. Den nødvendige innsikten i hvordan jordsystemet fungerer krever tilgang til kompetanse og ressurser utover det et enkelt meteorologisk institutt har. For at vår innsikt skal bidra i å løse samfunnsutfordringene, kreves samarbeid med andre fagområder og sluttbrukere.

Teknologiske løsninger som legger til rette for økt og effektivt samarbeid om både forskning, utvikling og produksjon er også en forutsetning for å løse samfunnsoppdragene. Det samme gjelder standarder for innhold i og bruk av data og produkter. Noen produkter og tjenester som utvikles for å løse samfunnsoppdragene vil bruke våre data og løsninger. Andre vil levere grunnlag for våre produkter og tjenester. I noen tilfeller kan også de internasjonale programmene/organisasjonene levere produkter og tjenester som konkurrerer med våre. For MET er det viktig å fokusere på mulighetene disse satsingene representerer og ta i bruk resultatene i våre leveranser. Dette vil synliggjøre verdien av satsingene for det norske samfunnet samtidig som det vil styrke MET som leverandør av forskningsdrevne tjenester.

Slik påvirker det oss EU har etablert en satsing for å utvikle en svært høyoppløst digital representasjon, såkalt tvilling, av jordkloden (Destination Earth - DestinE). Formålet er å overvåke og simulere både naturlig og menneskelig aktivitet og utvikle scenarier som kan brukes i omstilling til mer bærekraftig bruk av jordkloden. Satsingen er forventet å vare i en 10-årsperiode, og starter med utvikling av nødvendige kjernekomponenter, en tjenesteplattform, en datasjø og to digitale tvillinger. Begge disse tvillingene er forventet å gi forbedrede og nye tjenester til samfunnet. Vi kan derfor forvente at de digitale tvillingene vil bli vesentlige bidrag i løsning av samfunnsutfordringene.

Det utvikles også andre digitale tvillinger som har relevans for oss. EU har en satsing på utvikling av en digital tvilling av havet. Innenfor temaet “smarte byer” utvikles digitale tvillinger av byer.

For oss og det europeiske samarbeidet innenfor numerisk værvarsling betyr satsingen på digitale tvillinger en mulighet til å akselerere arbeidet med helhetlig jordsystemmodellering. Økt brukerinvolvering, utvidet fleksibilitet, integrering av observasjoner og modeller for nedstrømskonsekvenser, økt bruk av kunstig intelligens og ny beregningsteknologi i modellsystemene vil gjøre det mulig å øke kvaliteten på varsler gjennom mer presise og pålitelige modeller og bedre utnyttelse av tilgjengelig regnekraft. Det vil også gi grunnlag for nye produkter og tjenester innenfor for eksempel farevarsling og nåvarsling. Den globale digitale tvillingen for klimatilpasning vil over tid gi oss mulighet til å gjøre bedre nedskaleringer til våre områder.

Slik påvirker det oss Klimaendringene i Arktis, verdiene av ressursene i området og den geopolitiske situasjonen øker betydningen av Arktis. Klimaendringene i Arktis er viktige også for å forstå klimaendringer på lavere breddegrader, og Arktis er godt egnet for å videreutvikle vår jordsystemmodellering. Det er naturlig at MET har et spesielt fokus på Arktis i etablering av digitale tvillinger for jordkloden.

Urbefolkningen i Arktis er spesielt utsatt for raske klimaendringer, og denne utfordrende situasjonen for kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv vil påvirke fremtidige generasjoner. For MET vil det være viktig å styrke vårt engasjement i Arktis gjennom å støtte forsknings- og kunnskapsmiljøer i arbeidet knyttet til inkluderende og klimatilpasset utvikling, motstandsdyktige samfunn, tradisjonell kunnskap, lokale klimaendringer og observasjoner.

Slik påvirker det oss Å dekke brukernes behov på en effektiv måte vil bli enda viktigere fremover. Brukerne vil ha økte forventninger til kvalitet (økt oppløsning i tid og rom, angivelse av usikkerhet), leveranser til rett tid og data og tjenester som som kan benyttes direkte i brukernes systemer for beslutningsstøtte og i autonome prosesser.

Betydningen av konsekvenser av vær vil øke, særlig knyttet til varsling av farlig vær og forventet utvikling av farlig vær som følge av klimaendringer. Varsling på lengre tidsskala (sesong til tiår) vil også bli etterspurt i strategiperioden. Noen brukere forventer at det finnes kompetent rådgivning. Det vil være økende fokus på at leveransene er relevante - det vil si at de dekker behovet, er i front faglig og tilgjengelig når behovet er der.

For MET betyr nye og endrede brukerbehov og økte krav til nytteverdi at vi må være genuint brukersentrerte i alt vi gjør. Vi må i enda større grad enn tidligere utvikle tjenestene sammen med brukerne. Med kort vei fra forskning til tjenester, samtidig som forskningen får tilbakemeldinger og krav fra brukerne.

Norske beredskapsaktører er en svært viktig brukergruppe for MET. Vi må derfor sikre tilgjengelighet og god risikostyring for våre kritiske leveranser, og vi må videreutvikle disse slik at de dekker behov knyttet til beredskap og sikkerhet i Norge.

MET må være til stede på plattformene der brukerne er. Det gjelder tjenester både for allmennheten, offentlige brukere, forskningen og næringslivet. Gjennom samarbeidet med NRK om Yr er MET ledende innenfor formidling av værinformasjon til allmennheten. Videreutvikling og tilpasning av Yr til nye bruksmønstre og plattformer er avgjørende dersom vi skal beholde vår rolle som den foretrukne værtjenesten for nordmenn.

Slik påvirker det oss I strategiperioden vil det komme et stort antall nye teknologier og løsninger som vil bidra til å øke tilfanget av observasjoner. Noen eksempler på teknologier som er i ferd med å bli tatt i bruk er brukerobservasjoner, 5G, mikrosatellitter og droner. Noen løsninger vil være utviklet spesielt for meteorologiformål, andre vil kunne bidra med data som er nyttige for værvarsling og kartlegging av klima. Store satellittprogrammer i regi av EUMETSAT og Copernicus vil gi tilgang til banebrytende og nye data om jordsystemet.

Vi må overvåke mulighetene som ligger i bruk av ny teknologi for å øke tilfanget av observasjoner. Vi må velge hvilke teknologier vi satser på ut fra et kost-nytte-perspektiv for våre leveranser av data og tjenester. For effektivt å kunne ta i bruk observasjoner fra tredjepart og utradisjonelle observasjoner, må vi fortsette å utvikle systemer som kan samle inn og analysere observasjoner i ulike formater og av ulik kvalitet. Nye typer satellittobservasjoner krever kunnskap om relasjonen mellom tilstanden til hav/bakke/atmosfære og satellittsignalet og ny metodikk for integrasjon og utnyttelse i våre systemer og produksjonskjeder.

Beregningsteknologien vil utvikle seg i retning av heterogene systemer der god utnyttelse av nye typer prosessorer (for eksempel grafikkprosessorer) vil være avgjørende for å utnytte systemene effektivt. Federering og skybaserte løsninger vil forenkle tilgang til data og bidra til at beregninger og tilrettelegging av data kan utføres uten å flytte på store mengder data.

Vi må sikre at vår infrastruktur i større grad blir en del av felles skyløsninger i Norge og Europa. Vi må forenkle tilgangen til infrastruktur og data gjennom selvbetjeningsløsninger for både interne og eksterne brukere. Datasentrene våre må tilpasses drift gjennom skripting og kode.

Omfanget av digitale angrep vil øke, enten formålet er økonomisk vinning, spionasje eller politisk aktivitet/påvirkning. Alle virksomheter må være forberedt på å bli utsatt for angrep som kan føre til tap av data, at sensitive data kommer på avveie og at tjenester blir utilgjengelig for brukerne.

Slike angrep kan være rettet direkte mot en virksomhets digitale infrastruktur, men uthenting av informasjon og påvirkning av prosesser kan også skje på andre måter. For eksempel kan komplekse leverandørkjeder og strategiske oppkjøp av leverandører resultere i at det blir mer uoversiktlig hvilke aktører som får tilgang (og dermed påvirkningsmulighet) til hvilken informasjon (om beslutningsprosesser, forskning, investeringer etc.), samt utfordringene med å arve risiko på tvers av leverandørkjedene.

Vi må ha en arkitektur, systemlandskap og arbeidsprosesser som bidrar til å tåle digitale angrep som kryptovirus og kompromittering av data og tjenester. Vi må kjenne til leverandørers eierstruktur og stille tydelige krav til sikkerhet i avtaler.

Slik påvirker det oss FNs bærekraftsmål forutsetter i økende grad at alle virksomheter har bærekraft som en del av både strategisk og operativ tankegang. Det forventes at nye løsninger utvikles bærekraftig og basert på sirkulær økonomi. Norge har blant annet som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50-55 prosent innen 2030.

Hensynet til en bærekraftig utvikling vil påvirke vår operative virksomhet på flere områder og stiller forsterkede krav til at MET bidrar til å etablere digitale fellesgoder.

Vi må arbeide for at observasjonsnettverket i minst mulig grad påvirker miljøet og bruker komponenter som kan gjenvinnes. Ved planlegging av nye installasjoner og observasjonskampanjer må det vurderes om nytten overstiger miljøkostnaden. I denne vurderingen må verdien av eksisterende data og kampanjer inngå. Våre observasjoner og data må så langt det er mulig gjøres til digitale fellesgoder, slik at andre ikke behøver å skaffe til veie de samme dataene.

For å bidra til en samlet reduksjon av drivhusgasser, må vi være en pådriver for bruk av teknologi som reduserer utslipp. Dette inkluderer maskinvare og programvare som bidrar til redusert energiforbruk, men også klimakostnaden ved lagring av store datamengder.

I vår samhandling med andre må MET være en pådriver for bruk av digital samhandling der det er formålstjenlig. Reisevirksomheten vår må innrettes slik at den reduserer vårt samlede klimafotavtrykk, og de nye lokalene på Blindern må utformes med fokus på bruk av bærekraftige løsninger.

Slik påvirker det oss I EU sentralt er det nå en trend i retning av at offentlige data skal være tilgjengelig uten kostnad, slik at dataene kan brukes til å fremme omstilling og til å styrke europeiske næringsliv. EU har vedtatt Open Data Directive. I direktivet defineres seks tematiske områder der datasett har et høyt kommersielt potensial og kan bidra til økt samfunnsnytte og verdiskaping i EU. Disse “High Value Datasets (HVDs)” vil også være datakilder for utvikling av kunstig intelligens. Et av de tematiske områdene er meteorologi. Direktivet er en del av norsk lov. HVDs skal være tilgjengelig uten kostnad i maskinlesbare formater og gjøres tilgjengelig via API-er. EU vil utarbeide en detaljert liste av hva som inngår innenfor meteorologi.

Parallelt med frigivelsen av offentlige data er det innenfor flere områder en diskusjon om hvordan man kan sikre vedlikehold og oppdatering av sentrale offentlige data. En modell med full offentlig finansiering og tilgang uten kostnad kan føre til at datakvaliteten forvitrer over tid. Innenfor enkelte områder er det også en bekymring for at de globale selskapene, spesielt teknologiselskaper, får et fortrinn fremfor mindre selskaper når alle offentlige data er fritt tilgjengelig. De store har kapasitet til å nyttiggjøre seg store mengder offentlig informasjon. Denne utfordringen kan antakelig ikke løses gjennom en kostnad knyttet til tilgang til dataene, de store vil uansett kunne kjøpe.

Vi må ha gode metadata for alle data vi har opphavsrett til. Vi må tilby både disse dataene og andre data vi har rett til å tilgjengeliggjøre via API-er som er brukerorientert og tilfredsstiller et sett av standarder. Dette er nødvendig for at dataene skal være tilgjengelige og nyttige for våre brukergrupper, uavhengig av fagområde og type virksomhet. Det er også nødvendig for at våre data skal være nyttige i autonome systemer og i trening av algoritmer basert på kunstig intelligens.

Vi må fortsette å være en pådriver for at våre data skal være åpent tilgjengelig og fritt kunne benyttes som et digitalt fellesgode. Samfunnskritiske funksjoner må ha rask og stabil tilgang til våre data og produkter. Samtidig må vi være forberedt på at modellen for finansiering av og tilgang til meteorologiske data kan komme under press i løpet av strategiperioden. Vi må møte dette gjennom å vise nytten av våre data, sikre at de er tilgjengelige for alle og sørge for kostnadseffektiv drift. Vi må argumentere for at store selskapers dominans må begrenses uten at det går på bekostning av samfunnsnyttig bruk av våre data.

Slik påvirker det oss Hvordan vi løser våre oppgaver endrer seg over tid. Våre arbeidsformer vil i økende grad preges av variasjon og mulighet for fleksibilitet. Covid-19-pandemien har vist at det er mulig å utføre mange av våre oppgaver på andre måter, men det har også vist oss at det stiller andre krav til oss som organisasjon. Å løse fremtidens utfordringer stiller større krav til tverrfaglighet og evne til å kombinere kunnskap fra ulike domener. Det vil også endre vårt kompetansebehov på enkelte områder, og på noen områder vil vi oppleve knapphet på den beste kompetansen.

For oss innebærer det mer varierte og fleksible arbeidsformer, endrede krav til ledelse og måten vi jobber med kultur- og identitetsbygging på. Det gir nye behov for tilrettelegging av fysiske og digitale arbeidsflater og teknologiske løsninger. Behovet for å kombinere ulik kunnskap vil utfordre tradisjonelle faglige og organisatoriske skillelinjer. Endringer i kompetansebehov og knapphet på på enkelte områder (blant annet IT-kompetanse), forsterker behovet for en mer systematisk og langsiktig utvikling og rekruttering av kompetanse.

Slik påvirker det oss Våre inntekter kommer både fra bevilgning over statsbudsjettet, betaling for tjenester til sivil og militær luftfart, bidragsfinansiert aktivitet og kommersiell aktivitet. I den siste gruppen inngår tjenester til det europeiske Copernicus-programmet og salg av tjenester i et kommersielt marked.

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport “Scenarioer for offentlig sektor i 2040” beskrives “mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor” som et sannsynlig utviklingstrekk. Dette vil trolig påvirke den bevilgningsfinansierte delen av vår virksomhet.

Endringer i regulatoriske bestemmelser og politisk styrte rammebetingelser vil både kunne påvirke kravene til våre tjenester og gi endrede rammebetingelser for hvordan de kan leveres. Bestemmelsene om frie data og finansieringsmodellen på området, leveransene til sivil luftfart og totalforsvaret er eksempler på dette.

For oss vil reduserte bevilgninger over statsbudsjettet redusere handlingsrommet innenfor driftsbudsjettet, stille strengere krav til en mer kostnadseffektiv drift og gi behov for å gjøre tydeligere prioriteringer. Det blir viktigere å ha kontroll på livsløpskostnadene for alle tjenester og systemer, og sørge for å fase ut tjenester og systemer som det på grunn av alder og sikkerhetsutfordringer blir kostbart å drifte.

Endringer i regulatoriske bestemmelser kan ha store konsekvenser for enkelttjenester, men kan også ha betydelige ringvirkninger for instituttet som helhet. Blant annet ved at synergier mellom etablerte tjenester bortfaller. Vi må bidra til at politiske beslutninger om endringer er opplyste, men først og fremst forstå, og være forberedt på, å håndtere konsekvensen av eventuelle endringer.

Størrelsen på vår bidragsfinansierte aktivitet avhenger av omfanget av utlysninger med en profil som passer oss og vår evne til å svare godt på disse utlysningene. Trenden er at utlysninger i økende grad rettes mot å løse samfunnsutfordringer og i mindre grad vil være domenespesifikke. For oss representerer dette en mulighet. Forutsatt at vi evner å gripe denne, kan omfanget av den bidragsfinansierte aktiviten øke. En gradvis økning på linje med det vi har hatt de senere årene er både ønskelig og forsvarlig. Motsatt, dersom vi ikke greier å posisjonere oss for nye typer utlysninger, kan det bli behov for å skalere ned den bidragsfinanierte aktiviteten.

Vår tilstedeværelse i det kommersielle markedet bidrar til at vi forstår behovene til en viktig gruppe brukere av vær- og klimainformasjon og til å forbedre tjenestene våre til offentlig sektor og allmennheten. I noen sammenhenger er våre leveranser til privat sektor også knyttet til samfunnsoppdraget om å sikre liv og verdier, siden vi har en samlet kompetanse som ikke er tilgjengelig fra andre i markedet. Det er likevel viktig at vi ikke blir økonomisk avhengig av salg av tjenester i et kommersielt marked og at vi nøye vurderer hva som er riktig bruk av vår kompetanse, særlig innenfor områder hvor det er vanskelig å rekruttere.

Leveranser til Copernicus og andre felles europeiske tjenester er positivt. Det er et kvalitetsstempel at vi blir valgt som leverandør samtidig som det bidrar til bedre tjenester til norske brukere.