Vi leverer kunnskapsgrunnlag som er relevant for politikkutforming, spesielt på sammenhenger mellom ulike skalaer. Våre analyser og modellberegninger skal gi faglig grunnlag for politikkutforming både i norske områder, i Arktis og i Europa. Et sentralt tiltak er utvikling av klimaframskrivninger med bedre oppløsning for Arktis.

Resultatene fra forskningen skal gi brukerne grunnlag for å fatte gode beslutninger. Vår forskning på og kunnskap om klimaendringer i Norge gjør det mulig å være forberedt på naturfarer på kort og lang sikt. Oppdatering av Klima i Norge 2100, tilrettelegging av datagrunnlaget for klimafremskrivninger slik at det er lett tilgjengelig for brukerne, publisering i magasiner med fagfellevurdrering og formidling av klima fra TV-meteorologer og klimaforskere er sentrale tiltak.

Brukerne skal oppleve at det er sømløse overganger mellom observasjoner og reanalyser, værvarsling, nowcasting, farevarsling, sesongvarsling, klimavarsling og klimaframskrivninger. I tillegg skal brukerne kunne få måneds- og sesongvarsler.

MET skal støtte Forsvaret i fred, krise og krig. Gjennom vår deltakelse i totalforsvaret skal vi gjøre de andre aktørene i stand til å støtte Forsvaret og det sivile samfunnet i kriser og krig.

For å sikre at varslene er relevante for brukerne, må kriteriene for når det varsles tilpasses de enkelte brukergruppene. Klimaendringene kan gi behov for videreutvikling av varsler og nye varsler (for eksempel tornadovarsling, endring av skogbrannfarevarsling og varsling av tørke og styrtregn). Forbedrede modeller og observasjoner gir muligheter for nye typer varsler. Styrket samarbeid med NVE skal forbedre varslingen av risiko for alvorlige konsekvenser av vær, og setter brukerne i stand til å handle for å sikre liv og verdier.

Kompetansebygging på værvarsling, klimakunnskap og havvarsling i utviklingsland skal støtte opp under FNs bærekraftsmål. Arbeidet forankres i lokale meteorologiske institutter og samarbeid med regionale nettverk.

Vi baserer bistandsarbeidet på åpen kildekode og åpne data. Etablering av nettsted for dokumentasjon av åpen kildekode og åpne data skal gjøre det lett å bruke disse dataene. Dette skal bidra til å sette utviklingsland bedre i stand til å håndtere ekstreme værhendelser og klimaendringer.

Vi har i dag mange programmeringsgrensesnitt (API-er). Det er behov for felles forvaltning og utbygging av disse, samtidig som vi også ivaretar krav til forvaltning av API-ene som er definert som“Digital Public Goods”.

Våre ansattes kompetanse, felles forståelse av kritiske leveranser og tilhørende verdikjeder, samt helhetlig tilnærming til kvalitets- og risikostyring, skal sikre at vi ivaretar samfunnets behov for våre kritiske leveranser.

Vi skal styrke evnen til å motstå angrep og gjenopprette tjenester gjennom felles metodikk for krisehåndtering og avvikshåndtering. Kriser kan oppstå som konsekvens av både villede handlinger og ikke-villede hendelser.

For å sikre at kriterier og rutiner for farevarsler ivaretar behovene til brukerne, må alle farevarsler evalueres i ettertid. I første omgang evalueres alle farevarsler på nivå oransje og rødt (ekstremværvarsler), og det skrives rapporter. Også situasjoner som i ettertid viser seg at man burde varslet på oransje eller rødt nivå gjennomgås. Senere skal alle farevarsler både innenfor flyvær og gule farevarsler evalueres. Resultatene fra evalueringene tas kontinuerlig inn i forbedringen av varslingstjenesten.

Målet er å sikre høyest mulig kvalitet på beredskapen i Norge og bidra med våre systemer internasjonalt. Vi skal videreutvikle våre modellbaserte beredskapstjenester (OpenDrift, tilrettelagte tjenester vi yter overfor Avinor, Luftfartstilsynet og DSA).

MET kan bidra med data og tjenester med høy relevans både for vannkraft, vindkraft på hav og land, solenergi og ev. havbølger og bioenergi. METs tjenester skal bli brukt av bransjer som bidrar til fornybar energi.

Vår tjenesteutvikling skal være genuint brukersentrert. Vi skal bruke metoder fra tjenestedesign for å sikre at tjenestene har høy verdi for brukerne. Systematisk innsikt i partnere og profesjonelle brukeres tilfredshet og tillit til oss skal sikre at vi er attraktive og relevante som samarbeidspartner og leverandør av tjenester.

For at MET skal kunne konkurrere om oppmerksomhet blant brukere av meteorologiske tjenester, må vi forstå hvilken sammenheng tjenestene brukes i og utforme og formidle tjenestene på relevante måter. Økt bruk av visualisering og historiefortelling kan være nyttige virkemidler.

Vi ønsker å oppnå bedre metoder for å måle verdien av varslene våre. Ved å inkludere brukerorienterte metoder for å visualisere og kommunisere verdien av varselet, vil vi kunne optimalisere valg av varsel og gevinst av varsel for brukere.

For å ivareta vår posisjon som ledende værvarsler i Norge, må vi stadig fornye innhold og måter å kommunisere med brukerne på.

Det er ikke tilstrekkelig at våre tjenester har høy kvalitet og er relevante, de må også oppfattes slik og gi verdi for bruk i bærekraftig omstilling.

Vi skal påvirke utformingen av nasjonale og europeiske programmer og satsinger og ha et strategisk forhold til samarbeidspartnere.

At våre tjenester er synlige også internasjonalt, gir oss legitimitet og gjør oss attraktive som samarbeidspartnere. Vi skal bruke leveranser fra internasjonale samarbeid til å bedre våre tjenester i Norge, fremfor å utvikle tilsvarende tjenester selv. Vi skal benytte våre eksisterende løsninger i bistandsarbeid og sørge for at utvikling som gjøres i regi av bistandsprosjekter blir benyttet i våre egne tjenester.

Vi skal etablere klimakonsistente dataserier og reanalyser gjennom god bruk av observasjoner (sted- og satellittbaserte). Vi skal bidra til global klimamodellering med fokus på Arktis, aerosoler, hav/is, kobling av jordsystemelementer i jordsystemmodellen NorESM. Vi skal bidra med dynamisk og statistisk nedskalering av resultater fra globale og regionale klimamodeller. Sannsynlig klimautvikling skal oppdateres og tilrettelegges for klimatjenester, blant annet gjennom Norsk Klimaservicesenter.

Vi skal forbedre representasjonen av vannets kretsløp i vær- og havmodeller (vann i bakken, vanninnhold i snø, avrenning til kyst og fjord og vann i atmosfæren). Kobling mellom atmosfære, bølge-, sjøis-, og havmodeller og utnyttelse av observasjoner skal gi grunnlag for bidrag til digitale tvillinger, kobling mot nye sfærer og fagfelt.

Vår ekspertkompetanse er viktig både for vår bruk av modellene og for å sikre at modellene utvikles på områder som er viktige, geografisk og faglig. Utnyttelse av nye observasjoner inklusiv satellittdata i instituttets modellbaserte og interaktive verdikjeder

MET skal være der brukerne i Norge er, lokalt i daler og fjorder, i byer og på kysten, med modellverktøy som kan beskrive det brukerne opplever og trenger til sine nedstrømsaktiviteter.

Vi skal bidra i forskning og utvikling av metoder for bruk av kunstig intelligens og maskinlæring på måter som styrker våre verdikjeder, og særlig der det bidrar til å effektivisere våre arbeidsprosesser.

Forskningen har generelt høy operasjonell nytte ved at de operasjonelle verktøyene utvikles og brukes i forskning og erfaringene fra bruk danner grunnlaget for videreutvikling gjennom forskning. Meteorologene vurderer resultatene fra modellene og gir tilbakemelding til forskerne, og meteorologenes kompetanse og nettverk utnyttes til innhenting og gjennomføring av nye prosjekter. Vi satser på forskning for utvikling av flyværtjenesten og forskning for utvikling av maritime tjenester

METs satsing på Arktis videreføres med fokus på utnyttelse av eksisterende og nye observasjoner. Satellittbaserte observasjoner er forholdsmessig viktigere i Arktis enn i andre områder på grunn av “gapene” i det konvensjonelle observasjonssystemet. Styrke samarbeidet med den samiske befolkningen og involvere deres tradisjonelle og lokale kunnskap om vær og klima for å forstå klimaendringer. Forbedre våre varslingsmodeller og overvåkingsmetoder for Arktis, og legge til rette for effektiv, brukerrettet distribusjon og formidling av data og produkter.

Grunnlag for å delta i store strategiske satsinger som utvikling av digitale tvillinger og DestinE. Gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Det er et mål at vi og partnerne bruker felles modellverktøy, og spesifikt at universitetene har tilgang til våre modeller slik at studentene lærer seg å bruke og videreutvikle disse.

Vi deltar aktivt i utvikling av Copernicus hav, atmosfære og klima og tar aktive roller på Europeisk nivå. Vi har i dette et fokus utnyttelse av tjenester og kompetanse fra Copernicus til å videreutvikle våre verdikjeder fra Europeisk regional skala til lokal skala som er viktig for våre brukere.

Vi arbeider tett sammen på tvers av fagdisipliner, og optimaliserer og automatiserer forvaltningen av våre IT-løsninger med høy grad av selvbetjening.

Vi øker observasjonstilfanget og benytter det i våre numeriske modeller og til overvåking av vær og klima.

Det skal være enkelt for andre å samarbeide med oss, både for å levere data og å bruke og videreforedle data fra oss. For å forenkle og forbedre kvalitetssikringen av observasjonene våre skal vi benytte flere typer data enn vi gjør i dag, fra store datamengder med ukjent kvalitet fra private værstasjoner til høykvalitets satellittdata.

Vi skal forenkle arbeidsflyten, øke graden av gjenbruk og sikre robuste løsninger som er flyttbare mellom plattformer. Dette skal sikre rask vei fra vitenskap til operasjonelle tjenester.

Vi samarbeider med andre og både deler og nyttiggjør oss av andres arbeid samtidig som vi sørger for å bli en del av framtidens felles internasjonale prosesseringsplattform. Sentrale oppgaver vil være integrering av vår infrastruktur mot blant annet EWC (European Weather Cloud) og EuroHPC, og utvikling felles løsninger som GeoWeb.

Vi definerer hvordan vi skal bruke fremtidens e-infrastruktur (elektronisk infrastruktur som muliggjør avansert og samarbeidsorienterte operasjonelle tjenester og forskning). Vi definerer også hvordan vi skal forme, forberede og tilpasse infrastrukturen til vår bruk og våre produksjonskjeder. Vi tilpasser våre modeller og tjenester til å utnytte ny e-infrastruktur.

Vi sikrer at fremtidens visuelle arbeidsplattform for meteorologer, forskere og bistandsarbeid moderniseres. Vi skal skape et raskt og intuitivt verktøy som etablerer gjenbrukbare komponenter som kan integreres i løsninger for publikum/samarbeidspartnere. Arbeidet skjer i samarbeid med kollegaer i andre land.

Bruksmønstrene endrer seg, og vi benytter ny og sikrere teknologi for å sikre bruker- og maskinvennlige løsninger som legger til rette for digitalisering og integrering av våre produkter i våre samarbeidspartneres beslutningsstøtteverktøy.

Vi tar i bruk internasjonale standarder både på rammeverk og i datautveksling, stiller krav til våre leverandører og samarbeidspartnere, og bistår i utviklingen av standardene gjennom aktiv deltagelse i WMO, deling av kildekode, og gjennom andre initiativer (EU mfl.). Vi baserer vår dataforvaltning på FAIR-prinsippene, bidrar inn i realisering av en federert europeisk datainfrastruktur (FEMDI) og implementering av WIS 2.0-standarden