Dette er vårt Samfunnsmål

Vi bidrar til et trygt og klimatilpasset samfunn

Vi gir samfunnet det best mulige grunnlaget for å være forberedt på naturfarer på kort og lang sikt. Vår deltakelse i totalforsvaret støtter Forsvarets og andre etaters sikring av landet. Vi samarbeider nært og godt med NVE langs hele verdikjeden fra observasjoner til handling hos brukerne slik at samfunnet blir i stand til å sikre liv og verdier mot farlig vær og konsekvenser av farlig vær.

Les mer

Slik skal vi få det til

1. Vi skal gi faglig grunnlag for utforming av klimapolitikk, værvarsling, luftkvalitet og havforvaltning

Vi leverer kunnskapsgrunnlag som er relevant for politikkutforming, spesielt på sammenhenger mellom ulike skalaer. Våre analyser og modellberegninger skal gi faglig grunnlag for politikkutforming både i norske områder, i Arktis og i Europa. Et sentralt tiltak er utvikling av klimaframskrivninger med bedre oppløsning for Arktis.

2. Vi skal formidle konsekvenser av klimaendringer klart og forståelig og hjelpe samfunnet til å planlegge for fremtiden

Resultatene fra forskningen skal gi brukerne grunnlag for å fatte gode beslutninger. Vår forskning på og kunnskap om klimaendringer i Norge gjør det mulig å være forberedt på naturfarer på kort og lang sikt. Oppdatering av Klima i Norge 2100, tilrettelegging av datagrunnlaget for klimafremskrivninger slik at det er lett tilgjengelig for brukerne, publisering i magasiner med fagfellevurdrering og formidling av klima fra TV-meteorologer og klimaforskere er sentrale tiltak.

For å ruste samfunnet best mulig for fremtiden er det viktig med et godt datagrunnlag og klimaframskrivninger for norske forhold.

- Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet

3. Vi skal gi brukerne relevante tjenester for alle tidsskalaer fra fortid til sesongvarsler, fra 1850 til 2100

Brukerne skal oppleve at det er sømløse overganger mellom observasjoner og reanalyser, værvarsling, nowcasting, farevarsling, sesongvarsling, klimavarsling og klimaframskrivninger. I tillegg skal brukerne kunne få måneds- og sesongvarsler.

4. Vi skal videreutvikle samarbeidet med Forsvaret og bygge opp under vår rolle i totalforsvaret

MET skal støtte Forsvaret i fred, krise og krig. Gjennom vår deltakelse i totalforsvaret skal vi gjøre de andre aktørene i stand til å støtte Forsvaret og det sivile samfunnet i kriser og krig.

5. Vi skal videreutvikle vår konsekvensbaserte varsling basert på brukerbehov og inkludere konsekvenser som følger av klimaendringer

For å sikre at varslene er relevante for brukerne, må kriteriene for når det varsles tilpasses de enkelte brukergruppene. Klimaendringene kan gi behov for videreutvikling av varsler og nye varsler (for eksempel tornadovarsling, endring av skogbrannfarevarsling og varsling av tørke og styrtregn). Forbedrede modeller og observasjoner gir muligheter for nye typer varsler. Styrket samarbeid med NVE skal forbedre varslingen av risiko for alvorlige konsekvenser av vær, og setter brukerne i stand til å handle for å sikre liv og verdier.

At MET videreutvikler sin konsekvensbaserte varsling i tråd med endringene i klima, er viktig for vårt beredskapsarbeid.

- Yngve Årøy, fylkesberedskapssjef i Agder,

6. Vi skal bidra til kompetansebygging på værvarsling, klima og hav i utviklingsland

Kompetansebygging på værvarsling, klimakunnskap og havvarsling i utviklingsland skal støtte opp under FNs bærekraftsmål. Arbeidet forankres i lokale meteorologiske institutter og samarbeid med regionale nettverk.

METs arbeid de siste ti årene har uten tvil vært med på å bidra til å stake ut retningen i den norske bistanden til både klima- og værtjenester og globale digitale fellesgoder.

- Lars Andreas Lunde, underdirektør i seksjon for natur og klima, Norad

7. Vi skal bidra til at våre verktøy utvikles til FNs godkjente digitale fellesgoder

Vi baserer bistandsarbeidet på åpen kildekode og åpne data. Etablering av nettsted for dokumentasjon av åpen kildekode og åpne data skal gjøre det lett å bruke disse dataene. Dette skal bidra til å sette utviklingsland bedre i stand til å håndtere ekstreme værhendelser og klimaendringer.

8. Vi skal etablere og gjennomføre plan for programmeringsgrensesnitt og datatjenester

Vi har i dag mange programmeringsgrensesnitt (API-er). Det er behov for felles forvaltning og utbygging av disse, samtidig som vi også ivaretar krav til forvaltning av API-ene som er definert som“Digital Public Goods”.

9. Vi skal sørge for at våre kritiske leveranser er robuste

Våre ansattes kompetanse, felles forståelse av kritiske leveranser og tilhørende verdikjeder, samt helhetlig tilnærming til kvalitets- og risikostyring, skal sikre at vi ivaretar samfunnets behov for våre kritiske leveranser.

10. Vi skal styrke vår evne til å håndtere kriser og digitale angrep

Vi skal styrke evnen til å motstå angrep og gjenopprette tjenester gjennom felles metodikk for krisehåndtering og avvikshåndtering. Kriser kan oppstå som konsekvens av både villede handlinger og ikke-villede hendelser.

11. Vi skal iverksette systematisk evaluering av alle farevarsler

For å sikre at kriterier og rutiner for farevarsler ivaretar behovene til brukerne, må alle farevarsler evalueres i ettertid. I første omgang evalueres alle farevarsler på nivå oransje og rødt (ekstremværvarsler), og det skrives rapporter. Også situasjoner som i ettertid viser seg at man burde varslet på oransje eller rødt nivå gjennomgås. Senere skal alle farevarsler både innenfor flyvær og gule farevarsler evalueres. Resultatene fra evalueringene tas kontinuerlig inn i forbedringen av varslingstjenesten.

Dette er vårt Tjenestemål

Våre tjenester har stor verdi for brukerne

Vår innsikt i brukernes behov og arbeidsprosesser gjør oss i stand til å levere tjenester som gir merverdi for brukerne. Vi er ledende på værtjenester til allmennheten og utvikler våre kommunikasjonsplattformer slik at vi er til stede der brukerne våre er. Samarbeidet med NRK om Yr videreutvikles slik at Yr fortsetter å være den foretrukne værtjenesten for nordmenn.

Les mer

Slik skal vi få det til

1. Våre beredskapsmodeller for hav og atmosfære skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger hos brukerne

Målet er å sikre høyest mulig kvalitet på beredskapen i Norge og bidra med våre systemer internasjonalt. Vi skal videreutvikle våre modellbaserte beredskapstjenester (OpenDrift, tilrettelagte tjenester vi yter overfor Avinor, Luftfartstilsynet og DSA).

Beredskapsmodeller er svært viktig for alle ledd i redningstjenesten. Den beste redningsaksjonen er imidlertid den som aldri skjer. Gode værmeldinger er en forutsetning for nærings- og fiskerivirksomhet langs kysten, særlig de store sesongfiskeriene i Lofoten og Vesterålen.

- Raymond Prestøy, Redningsleder for Hovedredningssentralen i Nord-Norge

2. Våre data og tjenester skal bidra til utviklingen av fornybar energi

MET kan bidra med data og tjenester med høy relevans både for vannkraft, vindkraft på hav og land, solenergi og ev. havbølger og bioenergi. METs tjenester skal bli brukt av bransjer som bidrar til fornybar energi.

Havvind trenger både vind- og bølgevarsel. Det har vi laget i 50 år. Nå lager vi neste generasjons spesialvarsler til det grønne industrieventyret for de neste 50.

- Anne Hesby Palm, Vervarslinga på Vestlandet

3. Vi skal ha systematisk innsikt i brukernes behov

Vår tjenesteutvikling skal være genuint brukersentrert. Vi skal bruke metoder fra tjenestedesign for å sikre at tjenestene har høy verdi for brukerne. Systematisk innsikt i partnere og profesjonelle brukeres tilfredshet og tillit til oss skal sikre at vi er attraktive og relevante som samarbeidspartner og leverandør av tjenester.

4. Vi skal i økt grad bruke samfunnsvitenskapelige metoder for å øke verdien av våre tjenester

For at MET skal kunne konkurrere om oppmerksomhet blant brukere av meteorologiske tjenester, må vi forstå hvilken sammenheng tjenestene brukes i og utforme og formidle tjenestene på relevante måter. Økt bruk av visualisering og historiefortelling kan være nyttige virkemidler.

5. Vi skal inkludere brukerorienterte metoder i våre verifikasjonsaktiviteter

Vi ønsker å oppnå bedre metoder for å måle verdien av varslene våre. Ved å inkludere brukerorienterte metoder for å visualisere og kommunisere verdien av varselet, vil vi kunne optimalisere valg av varsel og gevinst av varsel for brukere.

6. Vi skal være synlig og relevant som allmennværvarsler, også for en ung og digital befolkning

For å ivareta vår posisjon som ledende værvarsler i Norge, må vi stadig fornye innhold og måter å kommunisere med brukerne på.

I en spørreundersøkelse i 2020 fant vi ut at ungdom sjekker værvarsler primært på telefonen, og i anledning påkledning eller utendørs aktivitet. 8 av 10 bruker og stoler på Yr. I 2022 skal vi følge opp med å kartlegge hvordan ungdom forstår farevarslene våre.

- Anders Doksæter Sivle, forsker og leder av Sandkassa.

7. Vi skal forstå viktige samfunnsendringer og få fram vårt bidrag til å løse utfordringer

Det er ikke tilstrekkelig at våre tjenester har høy kvalitet og er relevante, de må også oppfattes slik og gi verdi for bruk i bærekraftig omstilling.

8. Vi skal aktivt og bevisst påvirke utformingen av, og utnytte finansieringen fra, eksterne programmer

Vi skal påvirke utformingen av nasjonale og europeiske programmer og satsinger og ha et strategisk forhold til samarbeidspartnere.

9. Vi skal være en aktiv deltaker i internasjonalt samarbeid

At våre tjenester er synlige også internasjonalt, gir oss legitimitet og gjør oss attraktive som samarbeidspartnere. Vi skal bruke leveranser fra internasjonale samarbeid til å bedre våre tjenester i Norge, fremfor å utvikle tilsvarende tjenester selv. Vi skal benytte våre eksisterende løsninger i bistandsarbeid og sørge for at utvikling som gjøres i regi av bistandsprosjekter blir benyttet i våre egne tjenester.

Dette er vårt Forskningsmål

Forskningen vår omformer vitenskap til operasjonelle tjenester av høy internasjonal kvalitet

METs forskning preges av høy kvalitet og er rettet mot anvendelse i vårt samfunnsoppdrag. Den gjør at våre tjenester, klimaprojeksjoner og varsler for vær, hav, klima og miljø holder høy internasjonal kvalitet.

Les mer

Slik skal vi få det til

1. Vi skal omdanne forskning til klimatjenester og klimainformasjon gjennom godt koordinerte verdikjeder

Vi skal etablere klimakonsistente dataserier og reanalyser gjennom god bruk av observasjoner (sted- og satellittbaserte). Vi skal bidra til global klimamodellering med fokus på Arktis, aerosoler, hav/is, kobling av jordsystemelementer i jordsystemmodellen NorESM. Vi skal bidra med dynamisk og statistisk nedskalering av resultater fra globale og regionale klimamodeller. Sannsynlig klimautvikling skal oppdateres og tilrettelegges for klimatjenester, blant annet gjennom Norsk Klimaservicesenter.

2. Vi bygger og integrerer kunnskap om jordsystemmodellering for å forbedre vær- og havvarsler, sesongvarsel, reanalyser og klimaframskrivninger

Vi skal forbedre representasjonen av vannets kretsløp i vær- og havmodeller (vann i bakken, vanninnhold i snø, avrenning til kyst og fjord og vann i atmosfæren). Kobling mellom atmosfære, bølge-, sjøis-, og havmodeller og utnyttelse av observasjoner skal gi grunnlag for bidrag til digitale tvillinger, kobling mot nye sfærer og fagfelt.

3. Vi skal vedlikeholde, utvikle og integrere sentrale, operasjonelle jordsystemmodeller og -observasjoner og tilhørende infrastruktur

Vår ekspertkompetanse er viktig både for vår bruk av modellene og for å sikre at modellene utvikles på områder som er viktige, geografisk og faglig. Utnyttelse av nye observasjoner inklusiv satellittdata i instituttets modellbaserte og interaktive verdikjeder

4. Vi skal lede an i utviklingen av hyperlokal modellering til støtte for varsling og overvåkning i Norge og nærområdene

MET skal være der brukerne i Norge er, lokalt i daler og fjorder, i byer og på kysten, med modellverktøy som kan beskrive det brukerne opplever og trenger til sine nedstrømsaktiviteter.

5. Kunstig intelligens benyttes til å utvikle våre sentrale modellsystemer og -verktøy og til å effektivisere våre arbeidsprosesser

Vi skal bidra i forskning og utvikling av metoder for bruk av kunstig intelligens og maskinlæring på måter som styrker våre verdikjeder, og særlig der det bidrar til å effektivisere våre arbeidsprosesser.

6. Vi skal ha tettere samarbeid mellom forskere og meteorologer

Forskningen har generelt høy operasjonell nytte ved at de operasjonelle verktøyene utvikles og brukes i forskning og erfaringene fra bruk danner grunnlaget for videreutvikling gjennom forskning. Meteorologene vurderer resultatene fra modellene og gir tilbakemelding til forskerne, og meteorologenes kompetanse og nettverk utnyttes til innhenting og gjennomføring av nye prosjekter. Vi satser på forskning for utvikling av flyværtjenesten og forskning for utvikling av maritime tjenester

7. Vi skal ta en ledende posisjon i brukerinvolvert, forskningsdrevet tjenesteutvikling for Arktis

METs satsing på Arktis videreføres med fokus på utnyttelse av eksisterende og nye observasjoner. Satellittbaserte observasjoner er forholdsmessig viktigere i Arktis enn i andre områder på grunn av “gapene” i det konvensjonelle observasjonssystemet. Styrke samarbeidet med den samiske befolkningen og involvere deres tradisjonelle og lokale kunnskap om vær og klima for å forstå klimaendringer. Forbedre våre varslingsmodeller og overvåkingsmetoder for Arktis, og legge til rette for effektiv, brukerrettet distribusjon og formidling av data og produkter.

Vi kan ikke lage gode varsler i Arktis uten å bruke satellitter. Det er til nytte for fastboende og andre som ferdes der, og til videreutvikling av globale vær- og klimamodeller.

- Harald Schyberg, assisterende forskningsdirektør og forsker

8. Vi inngår partnerskap og samarbeid med universiteter, instituttsektoren og sluttbrukere for å videreutvikle våre forskningsbaserte verdikjeder

Grunnlag for å delta i store strategiske satsinger som utvikling av digitale tvillinger og DestinE. Gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Det er et mål at vi og partnerne bruker felles modellverktøy, og spesifikt at universitetene har tilgang til våre modeller slik at studentene lærer seg å bruke og videreutvikle disse.

9. Vi befester og videreutvikler vår sentrale rolle i Copernicus

Vi deltar aktivt i utvikling av Copernicus hav, atmosfære og klima og tar aktive roller på Europeisk nivå. Vi har i dette et fokus utnyttelse av tjenester og kompetanse fra Copernicus til å videreutvikle våre verdikjeder fra Europeisk regional skala til lokal skala som er viktig for våre brukere.

Dette er vårt Teknologimål

Vi utnytter relevante teknologiske muligheter

Våre teknologiske løsninger støtter forskning, utvikling og varsling, og er en viktig del av vår infrastruktur. Raske teknologiske endringer krever at vi har høy kompetanse på aktuelle teknologier og gjør vurderinger i samarbeid med andre meteorologiske institutter.

Les mer

Slik skal vi få det til

1. Vi arbeider langs geofaglige produksjonskjeder og velger kostnadsoptimale og langsiktige IT-løsninger

Vi arbeider tett sammen på tvers av fagdisipliner, og optimaliserer og automatiserer forvaltningen av våre IT-løsninger med høy grad av selvbetjening.

2. Vi skal øke tilfanget og bruken av observasjoner

Vi øker observasjonstilfanget og benytter det i våre numeriske modeller og til overvåking av vær og klima.

3. Vi skal utvikle og forbedre systemer som kan håndtere våre observasjoner

Det skal være enkelt for andre å samarbeide med oss, både for å levere data og å bruke og videreforedle data fra oss. For å forenkle og forbedre kvalitetssikringen av observasjonene våre skal vi benytte flere typer data enn vi gjør i dag, fra store datamengder med ukjent kvalitet fra private værstasjoner til høykvalitets satellittdata.

Confident skal lage et system som er robust og mer fleksibelt på samme tid. Vi må klare å håndtere alt fra data som er sporadiske og har et absolutt minimumskrav av metadata, til hyppige data fra høykvalitetsstasjoner.

- Louise Oram, Observasjons- og klimadivisjonen, Avdeling for observasjonskvalitet og databehandling

4. Vi skal tilrettelegge for enhetlig prosessering

Vi skal forenkle arbeidsflyten, øke graden av gjenbruk og sikre robuste løsninger som er flyttbare mellom plattformer. Dette skal sikre rask vei fra vitenskap til operasjonelle tjenester.

5. Vi skal samarbeide om IT-infrastruktur

Vi samarbeider med andre og både deler og nyttiggjør oss av andres arbeid samtidig som vi sørger for å bli en del av framtidens felles internasjonale prosesseringsplattform. Sentrale oppgaver vil være integrering av vår infrastruktur mot blant annet EWC (European Weather Cloud) og EuroHPC, og utvikling felles løsninger som GeoWeb.

It is always a pleasure to work with the technical team at MET Norway. We appreciate their competency and innovative approach and hope we have a similar opportunity to collaborate also in the future

- Umberto Modigliani, Deputy Director, Forecasts Department ECMWF

6. Vi skal utforske, utvikle og ta i bruk fremtidens e-infrastruktur

Vi definerer hvordan vi skal bruke fremtidens e-infrastruktur (elektronisk infrastruktur som muliggjør avansert og samarbeidsorienterte operasjonelle tjenester og forskning). Vi definerer også hvordan vi skal forme, forberede og tilpasse infrastrukturen til vår bruk og våre produksjonskjeder. Vi tilpasser våre modeller og tjenester til å utnytte ny e-infrastruktur.

7. Vi skal modernisere våre geofaglige visualiserings- og presentasjonsverktøy

Vi sikrer at fremtidens visuelle arbeidsplattform for meteorologer, forskere og bistandsarbeid moderniseres. Vi skal skape et raskt og intuitivt verktøy som etablerer gjenbrukbare komponenter som kan integreres i løsninger for publikum/samarbeidspartnere. Arbeidet skjer i samarbeid med kollegaer i andre land.

8. Vi tilpasser våre leveransemetoder og -formater til ny og sikrere teknologi.

Bruksmønstrene endrer seg, og vi benytter ny og sikrere teknologi for å sikre bruker- og maskinvennlige løsninger som legger til rette for digitalisering og integrering av våre produkter i våre samarbeidspartneres beslutningsstøtteverktøy.

9. Vi skal sikre framtidig samarbeid og deling av data og verktøy ved å benytte internasjonale standarder

Vi tar i bruk internasjonale standarder både på rammeverk og i datautveksling, stiller krav til våre leverandører og samarbeidspartnere, og bistår i utviklingen av standardene gjennom aktiv deltagelse i WMO, deling av kildekode, og gjennom andre initiativer (EU mfl.). Vi baserer vår dataforvaltning på FAIR-prinsippene, bidrar inn i realisering av en federert europeisk datainfrastruktur (FEMDI) og implementering av WIS 2.0-standarden

Dette er vårt Organisasjonsmål

Vi tar miljøbevisste valg og har en effektiv organisasjon med høyt kompetente medarbeidere

Vi tar miljøbevisste valg, basert på tydelige miljømål for virksomheten. Vi har et bærekraftig observasjonssystem og tar hensyn til naturen og miljøet ved etablering og drift av dette. Vi benytter datasentre og teknologi for beregninger og datalagring som har lave utslipp av klimagasser og gir mulighet for effektiv drift. Vi legger til rette for digital samhandling og reduserer reisevirksomheten vår der det er hensiktsmessig, og vektlegger miljøvennlige løsninger i utforming og drift av lokalene våre.

Les mer

Slik skal vi få det til

1. Vi skal etablere system for miljøledelse og velge løsninger som begrenser METs miljøfotavtrykk

Vi skal etablere et miljøledelsessystem som gjør det mulig å dokumentere vårt miljøfotavtrykk, og gi grunnlag for å ta miljøbevisste valg.

I kantina har vi vegetarmat en gang i uka, baker mye selv, bruker epler fra egen hage i sesong og komposterer matavfall.

- Kokken Tor,

2. Vi skal videreutvikle arbeidsformer som legger til rette for tverrfaglig samhandling

Arbeidsprosessene våre skal balansere behovet for fleksibilitet og forutsigbarhet. De skal understøttes av digitale arbeidsverktøy som muliggjør nye og mer fleksible arbeidsformer og stimulerer til tverrfaglig samhandling, både på og utenfor instituttet.

3. Vi skal effektivisere og digitalisere støtteprosesser

For å redusere ressursbruken på støtteprosesser og administrative oppgaver må vi vurdere hvilke støtteprosesser som kan automatiseres og eventuelt outsources, bl.a. gjennom statlige fellesløsninger.

4. Vi skal tilpasse METs organisasjonsstruktur

I lys av blant annet den nye strategien, skal vi vurdere om dagens organisasjonsstruktur er hensiktsmessig, eller om andre strukturer er mer hensiktsmessige.

5. Vi skal styrke vår evne til strategisk rekruttering og utvikling av kompetanse

Vi må forstå hva som er strategisk kompetanse for oss, gjøre oss i stand til å tiltrekke oss den og ikke minst utvikle og beholde den. Vi skal bruke innovasjon for å utvikle riktig kompetanse.

6. Vi skal legge til rette for mangfold slik at vi tiltrekker oss og beholder den beste kompetansen

For at vi skal kunne velge de beste kandidatene, må vi legge til rette for ulikheter (nasjonalitet, språk, kultur, fag, alder, kjønn osv.).

Vi leter alltid etter de beste kandidatene, uavhengig av nasjonalitet og kultur. Vi utlyser alltid internasjonalt og bruker nettverkene våre i EU-prosjekt og andre internasjonale samarbeid for å nå frem til de beste kandidatene. Hverken luftforurensning eller klima bryr seg om landegrenser.

- Hilde Fagerli, FoU, Avdeling for klimamodellering og luftforurensning

7. Vi skal styrke MET som en attraktiv arbeidsplass

Vår virksomhetskultur har ført oss dit vi er i dag, og vi skal videreutvikle denne slik at vi også i fremtiden er en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø.

At vi som ansatte opplever sosial tilhørighet på jobb, styrker båndene mellom oss og er verdifullt både for instituttet og for oss som jobber her. Det er verdifullt for faget vårt, fordi det er helt grunnleggende for vitenskapen at vi også er del av et miljø basert på tillit.

- Rasmus Benestad, FoU, Avdeling for modell- og klimaanalyse